Vår opplevde svikt i møte med DPS
Gjennom vårt forløp har vi møtt et system som på overflaten virker strukturert – men som i praksis ofte svikter i det stille.
Avslag, skjev fremstilling, mangel på medvirkning og avvisning av pårørende har preget møtene med DPS.
1. Avslag uten reell vurdering
To henvisninger fra fastlege ble avslått. Den ene med «fastlegen gjør en god jobb», den andre med «intet nytt fremkommet», til tross for tydelig ny dokumentasjon fra psykolog, pårørende og pasienten selv.
2. Behandler med dobbeltrolle og feilinformasjon
Vurdering ble gjennomført av en som tidligere hadde deltatt i avslagsbeslutning. Journalnotater inneholdt flere feil og utelatelser, og pårørende ble aktivt holdt utenfor – til tross for pasientens gjentatte ønske.
3. Uklare begreper og villedende praksis
Møter kalt evalueringsmøte viste seg å være informasjonsmøter, med avgjørelser som allerede var tatt. Det ble aldri gitt rom for reell vurdering, dialog eller medvirkning.
4. Brudd på medvirkning og lovpålagt informasjon
Pasientens ønske om å involvere både fastlege og pårørende ble ignorert. Helsepersonell overstyrte pasientens samtykke, med henvisning til interne vurderinger. Dette bryter med pasient- og brukerrettighetsloven.
5. Strategisk skjev dokumentasjon
Journalføring fremsto som selektiv og strategisk. Kritiske forhold som kunne ha vært til ulempe for behandler, ble utelatt – mens pasientens utsagn og reaksjoner ble gjengitt i isolert og negativ kontekst.
6. Avslag begrunnet i tidligere behandling
Tidligere behandling – som hadde hatt effekt – ble brukt som argument for å avslutte videre hjelp. Dette strider med retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjon og individuell tilpasning.
7. Feilaktig utskrivelse
Pasienten ble feilaktig skrevet ut fra behandling som følge av DPS sin egen sendeforsinkelse. Det ble senere gitt en uformell beklagelse – men ingen skriftlig korreksjon i journal eller forløpsstatus.
8. Pårørende som ber om hjelp – og blir avvist
Pårørende uttrykte tydelig at situasjonen var belastende – og ba om samtaler eller støtte.
Dette ble avvist eller ignorert. Til tross for at pårørende hadde deltatt tett i forløpet, og bar store deler av den emosjonelle og praktiske belastningen, ble støtten uteblitt.
Dette strider mot både Helsedirektoratets anbefalinger og pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-3.
Vår hensikt med å dele:
Å vise hvordan systemsvikt kan se ut i praksis – og å gi andre pasienter og pårørende språk og struktur for å forstå, dokumentere og klage.