ChatGPT sa:
Veldig godt poeng – ja, DPS lister ofte opp de formelle rettighetene i en kortfattet punktliste, gjerne med lenke til helsenorge.no. Men de unnlater ofte å nevne det pasienter faktisk har rett på i praksis, og hva som ofte ikke etterleves.
Her er en oversikt du kan bruke på nettsiden din under menyen Rettigheter – med begge deler:
🔹 Det de faktisk sier du har rett på
🔸 Det de ikke sier – men som du har rett på
Dine rettigheter som pasient – og det de ofte ikke forteller deg
Å kjenne rettighetene sine er første steg til å bli tatt på alvor i møte med DPS og spesialisthelsetjenesten.
Her er en samlet oversikt over både de formelle rettighetene – og de mer praktiske, men ofte fortiede rettighetene du også bør kjenne til.
🔹 Rettigheter DPS pleier å opplyse om:
✅ Rett til nødvendig helsehjelp
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b gir deg rett til vurdering og, dersom vilkår er oppfylt, behandling i spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager (hvis det er mistanke om alvorlig psykisk lidelse).
✅ Rett til medvirkning
Du har rett til å bli hørt og involvert i valg av tiltak og behandlingsform (PasRL § 3-1). Det betyr at du skal kunne si noe om hva du ønsker, hva som er viktig for deg, og få det vurdert.
✅ Rett til innsyn i journalen din
Du har rett til å lese, be om utskrift, og kommentere journalen. Du har også rett til å få forklart det som er vanskelig å forstå (PasRL § 3-2 og pasientjournalloven § 18).
✅ Rett til å klage
På avslag, behandling, utskrivning eller måten du blir møtt på (PasRL § 7-2). Klager sendes DPS, Statsforvalteren, eller Pasient- og brukerombudet.
✅ Rett til fornyet vurdering (second opinion)
Ved alvorlig psykisk lidelse kan du be om vurdering fra en annen fagperson enn den du allerede har hatt kontakt med (PasRL § 2-3).
🔸 Rettigheter de ofte ikke nevner:
🕳 Rett til medvirkning i utredning og diagnoseprosess
Du har rett til å få vite hva som utredes, hva som vurderes, og hva som er grunnlaget for eventuell diagnose – også før den konkluderes.
Det betyr at du kan stille spørsmål som:
«Hva slags diagnoser vurderes nå?»,
«Hva er dette basert på?»,
«Hvem vurderer dette, og når?»
👥 Rett til å ha med pårørende i samtaler
Dersom du samtykker, har du rett til å ta med deg en nærperson – ikke bare i krise, men i vanlige samtaler. Dette gjelder også evalueringsmøter og kartlegging (PasRL § 3-1 og Hpl. §§ 10 og 16).
🧾 Rett til å få avgjørelsesgrunnlaget utlevert
Hvis du får avslag, har du rett til å be om å få selve vurderingen og grunnlaget for vedtaket – inkludert navn på dem som besluttet, referanser til lover, veiledere og interne notater (forv.lov §§ 17–19).
📝 Rett til å legge inn egen kommentar i journalen
Hvis noe er feil, mangelfullt eller skjevt fremstilt i journalen – har du rett til å sende inn et korrigerende notat, som skal følge journalen videre (Pasientjournalloven § 42).
🧠 Rett til forståelig språk
Du har rett til å få forklart faguttrykk og vage formuleringer. «Lav nytteverdi»? «Kost-nytte-betraktning»? «Opplever pasienten som krevende»? Du kan be om utdyping, og du kan be om at slikt språk ikke brukes uten presisjon.
📌 Rett til å vite hvem som er i «teamet ditt»
Selv om du møter én behandler, er det ofte et «diagnostisk team» eller faggruppe som fatter beslutninger. Du har rett til å vite hvem de er, hva de har sett, og hva vurderingen bygger på.
🎙 Rett til å gjøre lydopptak av samtaler du selv deltar i
Så lenge du er til stede, har du rett til å ta opptak av samtalen, også uten å informere – og du trenger ikke begrunne hvorfor. Dette er ikke ulovlig.
Til slutt
Når rettigheter ikke nevnes – brukes de heller ikke.
Vi anbefaler deg å skrive ned hvilke rettigheter du mener er aktuelle for din sak – og å vise til lovparagrafene direkte når du møter motstand.