Vaghet og utelatelser – når klarhet erstattes med tåke
I et behandlingsforløp er tillit og tydelighet helt avgjørende. Du skal kunne stole på at det du får høre i en time, ikke blir snudd til noe annet i neste. Du skal kunne stille spørsmål og få ærlige svar – ikke tåkeprat eller unnvikende vendinger. Men det er nettopp dette som skjer altfor ofte:
Behandlere velger vaghet fremfor tydelighet. De utelater viktig informasjon. Og det er pasienten som sitter igjen med forvirringen, frustrasjonen – og i verste fall, tillitsbrudd.
Når svarene uteblir
Du ber om noe konkret:
«Hva skjer nå?», «Hva mener du med det?», «Kommer denne diagnosen til å bli en del av vurderingen?»
Men i stedet for å få et klart svar, får du noe diffust:
«Det kommer an på mange faktorer», «vi får se hva som skjer», «det er ikke helt sikkert», «det er ikke noe du trenger å tenke på nå».
Dette skaper ikke trygghet. Det skaper usikkerhet og maktforskyvning.
Når behandler sier én ting til deg – og noe annet til teamet
Et av de mer alvorlige eksemplene på utelatelser skjer når behandler sier én ting i samtale med pasienten, og formidler noe helt annet i det tverrfaglige teamet eller i journal. Et konkret eksempel:
Pasienten har nevnt at hun har en fobi for edderkopper. Det nevnes i forbifarten, og behandlingen handler egentlig om angst og depresjon.
Pasienten spør: «Kommer det med i vurderingen? Jeg synes det virker irrelevant.»
Behandler svarer: «Nei da, det er ikke en del av dette.»
Men i ettertid finner pasienten i journalen at behandler har vektlagt fobien for edderkopper som et «sentralt aspekt ved angstsymptomatikk», og at dette har vært diskutert med det diagnostiske teamet.
Dette er ikke bare villedende. Det underminerer pasientens mulighet til å forstå og påvirke sin egen utredning, og det kan gi direkte feilaktige beslutninger.
Hvorfor skjer dette?
I noen tilfeller handler vaghet om at behandleren selv er usikker. Andre ganger kan det være et bevisst valg – for å unngå å forplikte seg, for å skjerme seg mot klager, eller for å beholde kontroll over narrativet.
Det kan også handle om et system der informasjon flyter mellom mange instanser, men hvor bare noen av dem snakker med pasienten.
Uansett årsak: Dette undergraver tilliten i relasjonen, og gjør det vanskelig for pasienten å delta aktivt i sin egen behandling.
Hva har du krav på?
Du har rett til:
-
Klar og forståelig informasjon om hva som skjer i forløpet ditt
-
Å vite hva som blir sagt om deg og din tilstand
-
Å stille spørsmål – og få ærlige, konkrete svar
-
Å kunne lese journalen og be om retting dersom noe er feil
Hva kan du gjøre?
-
Still oppfølgingsspørsmål:
«Kan du si litt mer konkret hva du mener med det?»
«Blir dette journalført?»
«Blir dette tatt videre til vurderingsteamet?» -
Be om skriftlig oppsummering etter viktige samtaler. Det er vanskeligere å være vag når alt står svart på hvitt.
-
Les journalen din jevnlig og påpek feil eller uklarheter med henvisning til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og helsepersonelloven § 40.
🔹 1. Unnlatelse
Et nøytralt og juridisk korrekt begrep. Brukes når fagpersoner unnlater å handle eller dokumentere noe de burde.
👉 «Behandleren gjorde seg skyldig i faglig og etisk kritikkverdig unnlatelse ved å ikke dokumentere sentrale pasientopplysninger.»
🔹 2. Ufullstendig journalføring
Dette er det formelle begrepet i helsevesenet. Helsedirektoratet og Helsetilsynet bruker dette i tilsynssaker.
👉 «Journalføringen fremsto som mangelfull og ufullstendig, med utelatelser av både pasientens symptomtrykk og innhold i samtaler.»
🔹 3. Vag eller unnvikende kommunikasjon
Beskriver kliniske situasjoner der behandler unngår tydelighet, ansvar eller klargjøring. Dette kan være bevisst eller ubevisst.
👉 «Pasienten opplevde kommunikasjonen som vag og lite klargjørende, noe som skapte utrygghet og forvirring.»
🔹 4. Gaslighting (i mer alvorlige tilfeller)
Hvis vagheten og utelatelsene systematisk fører til at pasienten begynner å tvile på egen hukommelse, opplevelse eller virkelighetsforståelse, kan man i noen tilfeller snakke om gaslighting – et sterkt begrep, men relevant ved maktmisbruk.
👉 «Gjennom selektiv journalføring og vag respons ble pasientens egen virkelighetsbeskrivelse undergravd – dette nærmet seg gaslighting.»
🔹 5. Mikroinvalidering
Et begrep fra psykologien. Når behandler minimerer, ignorerer eller utelater vesentlige aspekter av pasientens uttrykk, kalles det gjerne mikroinvalidering.
👉 «Vag respons og utydelig tilbakemelding i møte med alvorlige temaer ble opplevd som mikroinvalidering.»