Journal – hva som skrives om deg blir deg
Når du er under utredning ved DPS, er det lett å tro at «alt skal vurderes helhetlig».
Men virkeligheten er mer brutal:
Det som står i journalen, er det som gjelder.
Du får sjelden eller aldri møte diagnostisk team selv.
De som bestemmer hvilken diagnose du får – og hvilken hjelp du eventuelt får videre – baserer seg utelukkende på det som står i journalnotatene skrevet av den som har hatt samtaler med deg.
Hvis journalen inneholder feil, overdrivelser eller formuleringer som setter deg i et negativt lys, får du ikke automatisk anledning til å korrigere det før avgjørelsen er tatt.
Og du får som regel ikke vite hvem som har fattet beslutningen, eller hvordan de tolket det som sto.
Hvorfor dette er viktig
Selv små forskyvninger i språk eller presisjon kan ha store konsekvenser.
Her er noen eksempler vi har opplevd:
📌 Eksempel 1: Tegne et bilde av overforbruk
Journalen beskriver:
«Pasienten bruker benzo, valium, stilnoct og paralgin forte.»
– Dette høres ut som et høyt og bredt forbruk av ulike medikamenter.
– Problemet? Valium er en benzodiazepin. Å nevne både «benzo» og «valium» er dobbeltføring, og kan gi et overdrevent og misvisende inntrykk.
📌 Eksempel 2: Selektiv økning
Behandler skriver:
«Pasientens medisinbruk er doblet etter oppstart av utredning.»
– Teknisk sett riktig: forbruket gikk fra 1 til 2 tabletter ukentlig.
– Men: Når det skrives uten kontekst, tolkes det som et bekymringsfullt overforbruk – noe det ikke er.
📌 Eksempel 3: Når språk brukes strategisk
Behandler skriver:
«Jeg har problematisert pasientens medisinbruk.»
– I realiteten handlet det om autoritær irettesettelse og nedlatende tone, ikke faglig refleksjon.
– Men i journalen fremstår det som en profesjonell og ansvarlig handling – mens pasientens opplevelse av å bli stemplet og dyttet ut, forsvinner.
Hva skjer når du ikke vet?
Hvis du ikke leser journalen mens utredningen pågår, vet du heller ikke hva teamet baserer seg på.
Og når konklusjonen først er trukket – er det nesten umulig å få omgjort.
Det er her DPS er på sitt farligste:
Når én persons penn styrer hele systemets forståelse av deg.
Hva du kan gjøre:
📝 Be om journalinnsyn fortløpende under utredning
– Du har rett på det – og du kan be om det etter hver time hvis du vil
📄 Send inn korrigerende merknader skriftlig
– Disse skal følge journalen og skal tas med i videre vurdering
🎙 Bruk lydopptak som referanse
– Hvis du oppdager skjevhet i gjengivelse, kan du vise til hva som faktisk ble sagt
👥 La pårørende lese journalen sammen med deg
– De kan ofte oppdage ting du selv overser, og bidra til å tolke språk og sammenheng
Til slutt:
Journalen er ikke bare dokumentasjon – det er grunnlaget for diagnose, vedtak og videre hjelp.
Dersom det som skrives er skjevt, unøyaktig eller strategisk, så blir det bildet av deg som DPS velger å tro på.
Og hvis du ikke vet hva som står der, har du ingen mulighet til å rette det.
Ikke stol på at journalen speiler deg rettferdig.
Les. Reager. Korriger.