Avslag – den evige kampen
Så kom det.
Avslaget.
Kanskje var det første gang. Kanskje var det tredje.
Uansett – du står der igjen, med følelsen av å ha åpnet deg, bedt om hjelp, og blitt møtt med et «nei».
Du er ikke alene
Det er drøyt 80 % av alle henvisninger til DPS som blir avslått.
Og mange av dem er helt sikkert korrekte.
Men veldig mange er det ikke.
Noen får avslag fordi systemet er overbelastet.
Noen får det fordi fastlegen formulerte seg feil.
Og noen får det fordi behandleren har valgt å tegne et bilde av deg som ikke stemmer.
Når avslaget ikke stemmer – må du begynne å dokumentere
For oss ble det klart ganske tidlig:
Avslaget var ikke reelt.
Det var systemet som valgte å ikke se, heller enn at grunnlaget manglet.
Hva vi opplevde:
-
En behandler som under-rapporterte sin egen rolle i konflikt
-
En som over-rapporterte pasientens ord og reaksjoner
-
Strategiske formuleringer i journalen – som tydelig la føringer for hvordan vi skulle vurderes
-
En som jobbet imot innsyn i journalen, med argumenter som:
– «Hva forventer du å få ut av å lese den?»
– «Jeg tror det koster penger.»
– «Jeg har ikke lov til å gi deg journalen din.» (Det har de.)
Vi ba om pårørendeinvolvering og uttalelse fra fastlege – det skjedde ikke.
Vi prøvde å legge inn et arbeidsnotat i journalen – det ble møtt med en ny lang runde spørsmål, skepsis og trenering.
I etterpåklokskapens navn:
Hvis bare én person skriver i journalen, har den personen også all definisjonsmakt.
Kommer det inn uttalelser fra pårørende eller fastlege, må de vektlegges.
Og det kan endre hele bildet.
Vårt råd – ved ethvert avslag:
✅ Be umiddelbart om journalinnsyn
✅ Les kritisk: Hva er utelatt? Hva er vridd? Hva er fremhevet?
✅ Be om avgjørelsesgrunnlaget – det gir deg innsikt i hvem som har bestemt, og hvorfor
✅ Skriv et korrigerende notat – det har du rett til
✅ Involver fastlege og pårørende skriftlig – få dem til å skrive egne vurderinger
✅ Send klage – med vedlegg, logikk og struktur
Ikke la deg kneble
Du trenger ikke oppføre deg «perfekt» for å ha rett.
Du trenger ikke finne deg i at systemet prøver å vri bildet av deg i en retning som passer dem bedre enn den passer deg.
Du har rett til å bli vurdert på ekte grunnlag – ikke på en versjon av deg som noen har konstruert.
Og kanskje er vi de eneste som har opplevd dette?
Vi håper det.
Men vi tror ikke det.
Det vi har avdekket i vår sak føles grotesk.
Men vi vet at det skjer.
Og derfor forteller vi det – for at du kan være bedre rustet, og kanskje stå litt stødigere når det skjer med deg.