Pasient-skyldlegging

Pasient-skylddeling – når systemet vender ansvaret

Noen ganger skjer det helt åpent. Andre ganger skjer det mellom linjene.
Men effekten er den samme:

Du sitter igjen med følelsen av at du selv har skylda for at behandlingen ikke funker.

Dette kalles pasient-skylddeling – og det skjer oftere enn man tror, særlig i psykisk helsevern.


Hva er pasient-skylddeling?

Pasient-skylddeling oppstår når behandler eller systemet:

  • Implisitt eller eksplisitt antyder at grunnen til at du ikke får hjelp – er deg selv

  • Vrir ansvaret for manglende effekt, avbrutt forløp eller uenigheter over på deg

  • Rammer deg inn som vanskelig, lite samarbeidsvillig eller uforståelig

Det høres gjerne ut som:

  • «Du må nok være mer åpen for å ta imot hjelp.»

  • «Behandling virker bare hvis man er motivert.»

  • «Vi får ikke tak i deg.»

  • «Du virker ikke å ville jobbe med endring.»


Hva skjer egentlig?

Pasient-skylddeling flytter ansvaret for relasjonen, behandlingskvaliteten og systemets begrensninger over på deg som pasient.

Men:

  • Kanskje var behandlerens tilnærming feil

  • Kanskje ble du aldri møtt med reell nysgjerrighet

  • Kanskje ble viktig informasjon ignorert eller feil gjengitt

  • Kanskje var behandlingen lite tilpasset din situasjon

Likevel sitter du igjen med følelsen av at det er du som ikke fikk det til.


Hvorfor gjøres det?

Pasient-skylddeling er en forsvarsmekanisme hos behandlingssystemet.
Når:

  • Tiden ikke strekker til

  • Behandler er usikker

  • Utbyttet ikke kommer raskt nok

  • Eller DPS helst ikke ønsker å ta deg inn

… er det fristende å plassere problemet hos deg som pasient.


Hvorfor er det skadelig?

Pasient-skylddeling:

  • Forvrenger ansvar og skaper feil bilde i journalen

  • Undergraver tillit og selvfølelse

  • Ødelegger behandlingsalliansen

  • Gjør det vanskeligere å søke hjelp senere

  • Kan føre til at reelle behov forsvinner i et “vanskelig pasient”-stempel


Hvordan kjenne det igjen?

Still deg disse spørsmålene:

  • Ble min rolle i samtalen vurdert kritisk – men ikke behandlerens?

  • Har jeg fått konkret, realistisk hjelp – eller bare vage pekefingre?

  • Får jeg høre at “jeg må jobbe med motivasjonen” uten at systemet tilbyr reell støtte?

  • Oppleves journalnotater som skjeve eller ensidige?


Hva kan du gjøre?

📝 Skriv egne notater etter samtaler
🎙 Ta opptak hvis mulig (lovlig – se ressurs om lydopptak)
👥 Ta med pårørende i møter – de kan observere dynamikken bedre
📄 Be om kopi av journal og vurderingsgrunnlag
📧 Send inn korrigerende notater til journalen
🛡 Ikke aksepter at all skyld legges på deg – behandling er et samarbeid

Rull til toppen